Gjennom å måle egen tid og regne ut gjennomsnittshastigheten, erfarer elevene hvordan en enkel tidsmåling kan omsettes til tallfestet bevegelsesenergi. Det er kanskje vanskeligere å føle på kroppen hvilken faktor som påvirker bevegelsesenergien mest av masse og fart, men elevene kan forsøke å løpe på dobbelt så lang tid på 60-meteren, og se hva som skjer med lengden de bruker på å stoppe.

Oppgaven gir forhåpentligvis en opplevelse av hvor mye energi som faktisk er involvert i rette bevegelser. Den skaper også et godt utgangspunkt for diskusjon om hvorfor fart kan være så avgjørende i alt fra idrettsprestasjoner til trafikksikkerhet.

Målet med oppgaven

Disse oppgavene gir elevene en ganske konkret inngang til begrepene energi og effekt. I stedet for å forholde seg til abstrakte tall og formler, får de bruke egen kropp som «måleinstrument» og kjenne hvordan fysikken er til stede i hverdagen.

Forslag til elevoppgaver

Oppgave 1

Her tar elevene i bruk grunnleggende begreper som masse, høyde og tyngdeakselerasjon for å beregne hvor mye energi det faktisk koster å gå opp en trapp. Elevene kan kjenne anstrengelsen i kroppen samtidig som de setter tall på den.

Oppgave 2 

Denne oppgaven går  videre og introduserer begrepet effekt. Her får elevene mulighet til å undersøke forskjellen mellom å gå og å løpe opp trappen, og dermed se hvordan samme mengde arbeid kan utføres med ulik tidsbruk – og at dette utgjør forskjellen i effekt.

Til sammen skaper oppgavene en aktiv læringssituasjon der fysikkens begreper forankres i kroppslige erfaringer. De passer godt som introduksjon til energi- og effektbegrepet, og gir et godt utgangspunkt for refleksjon, diskusjon og videre utforskning.

Innhold

Fagområde
Naturfag, fysikk og matematikk, samt samfunnsfag, og tverrfaglige temaer som bærekraft og medborgerskap.